LFSS Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

Bakgrunnen for at jeg i dag har en hjemmeside og en Landsforening for forebygging av selvskading og selvmord.  

 

Styreleder har ordet:

 

Som pårørende til en datter som snart er 18 år, har jeg møtt mye motgang over lang tid. Jeg har også opplevd lite velvilje og redsel fra omgivelsene. Denne situasjonen har gjort at jeg mange ganger har følt meg veldig alene. Og som pårørende har jeg hele tiden måttet kjempe en kamp mot fagfolk, psykiatriske poliklinikker og andre der jeg til tider ikke alltid har orket eller hatt energi nok til å stå på. Jeg har ofte blitt møtt med følgende setning fra fagpersoner:

 

-       ”Dette kan jeg for lite om, og kan dessverre ikke hjelpe deg”

 

I det fylke jeg tilhører fikk en avslag på søknader om å få komme inn poliklinisk med begrunnelsen om at det ”bare var de barn/ungdommer som hadde gjort et konkret selvmordsforsøk” som fikk plass. Hva gjorde da en som falt utenfor disse rammene, men likevel trengte hjelp på lik linje som andre? Skulle en bare vente på at det virkelig skulle skje, at det gikk så langt som til et selvmordsforsøk? For meg virker dette helt absurd - denne historien fant sted innenfor tidsperioden 2000 – 2006.

Det ble til at legen mente vi kunne bruke helsesøster og lærer, men de har dessverre for liten tid til å ta seg av denne problematikken, og der jeg bodde var det for liten kunnskap og for mye redsel rundt temaet. Vi lever i et moderne samfunn, men likevel finnes det fortsatt temaer som er tabu å snakke om og som det ikke finnes nok kunnskap om.

 

Tanker jeg stiller meg som pårørende er:

 

-       Hvorfor skal det være så vanskelig å snakke om selvskading/selvmordstanker?

-       Hva er det som gjør at en ikke tør?

-       Felleskap gir styrke og sammen kan vi påvirke i større grad.

-       Hvor er medmenneskeligheten og det å bli hørt på?

 

Disse tankene skal jeg jobbe videre med, men ikke i denne fortellingen.

 

 

 

En forening er født

 

Å danne en forening starter med en tanke, som kom opp julaften 2008.  I første omgang gikk ideen ut på å legge ut en hjemmeside som skulle handle om selvskading/selvmordsforebygging. Jeg prøvde å søke på nettet om det fantes noe av det som jeg da allerede hadde i mine tanker. Når jeg fant ut at det ikke fantes i Norge tenkte jeg videre, og kom på idéen om å danne en forening. Hvorfor ikke å slå to fluer i en smekk? Derfra ble det intens jobbing med å tenke ut hvordan jeg ville at foreningen skulle være sammensatt, og hvilke mål vi skulle jobbe for. Hvem jeg skulle ønske kunne bidra med artikler til min hjemmeside, og så videre. Selvsagt klarte jeg ikke å tenke på alt selv, og uten god støtte fra mine kollegaer og andre involverte så hadde jeg nok ikke kommet meg like langt som der jeg er nå. Da jeg hadde tenkt ut kandidater til mitt første styre i foreningen var det bare å fortsette videre med å knytte kontakter med eventuelle samarbeidspartner. Mange brev og mange eposter ble sent. I slutten av februar 2009 hadde jeg endelig fått sammen mitt styre, og vi kunne registrere oss i Brønnøysund som forening. Noen uker senere fikk jeg bekreftelsen om at vi endelig finnes, og kan starte jobben med å informere og få medlemmer. Under hele den tiden har vi jobbet kontinuerlig med å finne gode fagpersoner som kan tenkes å bidra til hjemmesiden. Noe av resultatene ser dere nå her. Jeg takker for deres flotte velvilje og innsats til å bidra med noe til et helt nytt prosjekt.  En hjemmeside blir imidlertid aldri helt ferdig, den skal hele tiden følges opp og oppdateres. Men det er en fantastisk jobb, og ikke minst å få så mye godvilje og støtte underveis. Det har vært viktig for meg, som stod helt alene i starten.

 

 

 

Hjemmesiden

 

 

Jeg ønsker og har satt som mål at hjemmesiden skal være til for alle. Den skal vekke en tanke, være informativ, og hvem som helst er velkommen med innlegg. Derfor trenger jeg dere lesere til å komme med ris/ros og eventuelle kommentarer og tanker.  Og ikke minst informasjon om hva som skjer rundt om i landet som burde være viktig for vår forening å vite kan sendes på e-post til: post@selvskading.org

 

 

 

 

Vi står sterkere sammen!

 

 

 

Beste hilsener fra

 

Lena-Maria Haugerud

Styreleder